22. - 23. september reiste jeg til Monteverde på egenhånd. Bussen gikk 07.30 om morgenen så det var bare å komme seg opp. Nå skulle jeg for første gang, på denne turen, få føle på hvordan det er å reise alene. Forholdene talte ikke helt til min fordel. Kom til Monteverde, regnet øste ned og det var kanskje fire andre som bodde på samme hotell. Må innrømme at det var litt stusselig. Fant ut at de hadde dvd-utleie og fordel nummer en ved å reise alene: Du kan leie akkurat hvilken film du vil, så det gjorde jeg. Siden jeg ikke er den mest oppdaterte på film endte jeg opp med en film fra omkring 2000 - som jeg etter hvert kunne erindre at jeg muligens hadde sett før. Ja ja… Så gode filmtips til senere andledninger mottas med takk.

Av mer unike aktiviteter var en nattvandring i regnskogen. Litt nifst egentlig. Vi så en svær edderkopp med navnet wolf-spider på engelsk, et innhult tre og noen fugler som sov i trærne. Vi fikk også en lengre innføring i banantreets forplantning. Visste du at banantreet har en blomst som springer ut om natten for å tiltrekke seg kryp som kunne hatt interesse av å skade bananene? Det er også her banantrefrøene sitter, slik at nye bantre kan bli til. Men her er det helgardering og nye banantrær kan også vokse opp som avleggere fra røttene til det avdøde banantreet. Det tar åtte måneder til treet er ferdigvokst og kan berike verden med flere Chiqita-bananer.

Kvelden tilbragte jeg på hotellet, fikk en utrolig merkelig taco-suppe og kom i snakk med to amerikanske gutter som hadde vært på rapellering i et fossefall uten sikring... Så, da fikk vi skravlet litt den kvelden også:)

Dag to begynte også tidlig. Kl. 0730 skulle jeg ut på ridetur for å se de flotte omgivelsene og havutsikten til Stillehavet fra “Det grønne fjellet“. Siden det bare var guiden og meg, kunne jeg bestemme tempoet helt selv. Det gikk ikke fort og det ble en ganske stille tur siden guiden ikke snakket nevneverdig mye engelsk heller. Det regnet, det var tåke og jeg hadde nok med å følge med på hesten så jeg så vel ikke så mye. Men, utvilsomt en opplevelse jeg kommer til å le mye av i ettertid. Bildet fra turen en vel igrunn bare priceless. Lo så jeg grein...

Etter rideturen dro jeg til froskeparken. Costa Rica har 136 ulike typer frosker og padder. Noen av froskene er giftige, de kjennetegnes av at de er fargerike og ganske små. De variantene de har i Costa Rica er “jeans-frog“, heretter kalt olabukse-frosken Av denne er det to typer; en med grønn og en med blå olabukse. Tror det var slik at den med blå bukse lever ved en karibiske kysten mens den med grønn lever ved Stillehavskysten. En annen som er giftigere er svart og grønn - denne husker jeg dessverre ikke navnet på. Men, det jeg husker er at den giftigste frosken finnes i Colombia. Den skal du ikke ta på for å si det slik. Brasil har størst utvalg på froskefronten med 798 ulike typer. Den største padda i Costa Rica veier over en kilo.
Det jeg vil oppsummere Monteverde med var at det gjerne er et sted å reise tilbake til for det er helt fantastiske omgivelser og mye å se og oppleve der fra å gå turer i området til mer actionfylte aktiviteter som å slenge seg fra tre til tre på en canopy-tur eller rase rundt på en fire-hjuling. Bare veien opp dit er en opplevelse - det gjelder å holde seg fast.
Så var det tilbake til San Jose. 24. September var siste dagen her og da tok Liana meg med på en restaurant som serverte typisk mat og underholdning fra Costa Rica.

Helgen 19. - 21. september reiste Liana og jeg til Manuel Antonio som ligger på den sørlige kysten mot Stillehavet. Vi reiste med offentlig buss hvor det var en fordel å ikke være spesielt høy for å ha en komfortabel reise. Turen tok fire timer og på mange måter er jeg glad for at det var mørkt både på veien ned og på veien tilbake for av det lille jeg klart å se var det rett ned i avgrunnen ved siden av veien en del steder. I tillegg var det et par svinger og autovern var ikke veldig utbredt.
Ved ankomst fredag innlosjerte vi oss på Hotel San Pedro Miguel som lå imellom byene Quepos og Manuel Antonio. Kvveld tilbrakte vi på Bamboo Jam-bar hvor alle så ut til å ha samlet seg denne kvelden. Det er lavsesong i Costa Rica nå. Det innebærer i grunn at det er forholdsvis lite turister rundt omkring og at det bare er å belage seg på at det regner nesten ingenting, noe, mye eller mætta hver dag. Men, der alle var samlet var det masse liv. Fikk danset masse med en danseinstruktør fra Nicaragua. Det ble både merengue, reggeaton og på mirakuløst vis klarte han å få meg til å ta rundturene i salsa uten at jeg begynte å danse sving. Hurra! Etter to timer på dansegulvet i 30 varmegrader med en latinamerikansk kar ned batterikapasitet som Duracell var jeg i grunn ganske sliten.
Lørdagen dro vi til nasjonalparken i Manuel Antonio. Parken har en god blanding av dyre- og planteliv og mulighet for å finne veien til stranden. Vi tok en taxi til parken og på veien støtte vi på en boa-slange som lå å koste seg i veien. (Synes det begynner å bli nok slanger nå…) Taxi-sjåføren stoppet taxien og gikk ut å jagde den bort fra veibanen. Etterpå fortalte han pleide å ta med seg slangene å frakte de tilbake til nasjonalparken. Glad han ikke bestemte seg for det denne gangen.

På veien gjennom parken til stranden møtte vi på et utrolig søtt rådyr. Hjemme pleier jo de å stikke ganske kjapt men denne var tam og ville mer enn gjerne snakke med oss. Det var ikke det eneste dyret som likte oss. Vaskebjørner. Det var mange vaskebjørner. Å så søte, på avstand… Mange velger å dra på lunsjutflukter til stranda i nasjonalparken, Vaskebjørnene har derfor blitt vant til at de får mat av mennesker og dette har endret atferden deres til å bli langt mer nærgående og aggressive enn de normalt ville vært. En tysker holdt på å miste både kjølebagen sin og ikke visste jeg at vaskebjørner leste tyske bøker. Så var det vår tur. Det ble flere iherdige forsøk å få med seg både Lianas veske og min sekk. Etter null ubytte av å stikke hele hodet nedi posen min som kun inneholdt en flaske vann var skuffelsen stor. Glefs, der satte vaskebjørnfrøkna tenna i armen min gitt. Den kom ikke gjennom det seige skinnet så resultatet ble heldigvis bare blåmerker etter to små vaskebjørn-tannebisser på armen. Kan hende den nå også kan spansk flytende, for den fikk en skikkelig raptus med spansk-parløren. Så ikke mer til henne.
På kvelden slappet vi av med middag på et sted som het El Avion. Dette var en restaurant inni et gamelt fly som ble styrtet på åtti-tallet. Historien kan du lese her.
Søndag regnet det ganske mye, men vi valgte allikevel å dra til en annen strand. Den var kjempefin og det var synd det var så dårlig vær. Liana er en racer på forhandlinger og ordnet en sightseeingtur med en lokal fiskebåt på størrelse med en ordinær robåt. Det var bare å holde seg fast mens vi spratt bortover bølgene og fikk se Manuel Antonio nasjonalpark fra sjøperspektiv.
Så var det bare å sette seg på bussen til San Jose, gjøre seg klar til en ny tur, som noen timer før ferden gikk til Monteverde.

Costa Rica har mange elver. Rio Pacuare er en av dem og er på National Geographics liste over de 10 beste stedene å rafte i verden. Så dit måtte jeg jo:)

Turen begynte med en liten krise fra et kvinnelig perspektiv. Vi fikk beskjed om at det eneste vi skulle ta med var solkrem og at alt annet som vi ikke trengte til raftingen skulle ligge igjen på "basen". Det var en detalj de glemte å nevne og det var at de som skulle på overnattingstur skulle ta med seg sekken. Så der sto jeg uten sekk - med bikini, shorts, singlet, sandaler og solkrem klar for overnattingstur. Jippi!! Det var nok en liten prøvelse i å ikke irritere seg over noe man ikke får gjort noe med, men et veldig hyggelig par fra Canada lånte meg litt ekstra klær så det gikk riktig så bra. Glemte å ha på myggolje i ansiktet så resultatet var fire svære myggstikk rundt omkring i fjeset. Da følte jeg meg gossin gitt!

Klokka er 0915 og jeg er på "kontoret". Våknet 05.30 i dag og innen kl. 07.00 hadde jeg skrevet fire postkort. Sola står opp ganske tidlig her - til gjengjeld er det mørkt kl 18.00 så jeg tror klokka er 23 fra klokka19 og utover. I går la jeg meg klokka 21.00, det tror jeg må være ny rekord... I dag fikk jeg egg stekt i blader fra banantre til frokost.

Dette er siste dag i San Jose og i morgen reiser jeg til Ecuador. Mandag begynner spanskundervisningen med privatlærer. Seks timer hver dag (unntatt helg) i to uker, totalt 80 timer. Liana synes mest synd på læreren? Jeg skal bo hos en vertsfamilie med syv familiemedlemmer i byen Cuenca som ligger en ti timers bussreise sør for hovedstaden Quito.

Men det har jo skjedd masse her i Costa Rica. Merker at det ikke lønner seg å la det gå så lenge mellom bloggpostene:) Dette er det neste du vil få høre mer om på denne websiden. So, stay tune!

To dagers raftingtur til Rio Pacuare
Helgetur til Manuel Antonio
To dagers tur til Monteverde

Tusen takk for alle de hyggelige ordene jeg har fått i gjesteboka mi så langt. Blir helt rørt je! Superkoselig at dere tar dere tid til å sende meg en hilsen, det setter jeg veldig pris på. Håper jeg vil høre mer fra dere også fremover. Send meg gjerne en personlig e-post så jeg kan få høre hvordan dere har det også:) Og et stor takk til Frodo som er teknisk ansvarlig for det meste på denne nettsiden og sørget for å få gjesteboka på plass.Du er en engel med små vinger som blafrer i vinden - så utrolig hvite de er for tiden! Ha en strålende dag, pura vida!

Hei godtfolk! Her kommer første livstegn fra ferden. Reisen over gikk fint, litt lite søvn bare, så det var ikke så rent små "gymbagger" som gjorde seg gjeldene etterhvert. Ganske harde benker på JFK-flyplassen egentlig, det vil si betong ... Fikk ikke sove så mye. Fikk derfor god innsikt backpackernes mange sovestillinger på flyplass. Noen av de var nok veldig trøtte... Etter noen og tjuetimer kunne føttene endelig settes på mellom-amerikansk jord i Costa Rica. Pura vida!

Etter 24 timer med minimalt med søvn var det på tide å leie bil og kjøre til første stopp. Thermales del Bosque i La Fortuna som ligger to timers kjøring med bil fra hovedstaden San José. Liana, som jeg besøker her har ikke førerkort så det var bare å finne plassen bak rattet, "They drive like crazy, be careful, but don't worry", sa Liana. Jeg startet motoren og kjørte ut på veien. Synes igrunn det gikk fint jeg. Var litt uvant med biler som kom susende forbi på høyresiden, her kjører vi der det er plass. Det var lite merking på veiene og nesten ingen skilter. Bortsett fra hovedveiene og de mest turistifiserte stedene er ikke veiene merket slik at du kjører etter landemerker (som i for eksempel Nicaragua) I byene er det ingen gateadresser. Så, hvis man skal kjøre her er det en stor fordel å snakke spansk eller reise med noen som er kjent her for å finne frem.

Thermales del Bosque (Kildene i skogen) var en perfekt start på ferien. Det var varme kilder fra en vulkan i nærheten og befant seg midt inni regnskogen så det var trær overalt og dyrelyder som vi nordboere stort sett har hørt som lydeffekt på eksotiske restauranter. Badetemperaturen var fra 35 grader og oppover. Det var en god deal på søndagkveld. I går reiste vi til Rio Celeste som er den eneste (eller en av de få elvene) i verden som har himmelblått vann. Å komme dit var interessant, tre timer totalt og en time på 11 kilometer sier vel sitt om veien, så det var igrunn et eventyr i seg selv. På veien fikk vi øye på et gedigent tre. Historien fortalte at høvdingene i indianerstammen ble fraktet til dette treet fordi or de mente at det ville gi dem en trygg ferd til himmelen. Etter bilturen, fikk vi med oss en guide som fulgte oss inn i nasjonalparken. Det første som skjer er at vi nesten tråkker på en "stonehand" slange. Hadde vi blitt bitt, hadde vi blitt en mindre på turen i løpet av to minutter. Finnes ingen motgift. Så mer på bakken en på trærne og omgivelsene resten av turen...

Elven var flottings. Vi fikk bade nedenfor fossefallet, norsk badetemperatur. Men det var igrunn bare forfriskende siden luftfuktigheten forøvrig var ganske høy. Dette var et sted verdt å besøke, litt utenfor "the beaten track" og ikke masse turister. Vi fikk ikke tid til en lengre tur men en kan dra på overnattingstur og også besøke stedet hvor Rio Celeste blir til. Grunnen til den unike fargen er at to elver som kommer fra to forskjellige vulkaner (sannsynligvis er ikke den ene en vulkan men et fjell, men her strides de lærde). Kombinasjonen av innholdet i disse to elvene skaper den himmelblå fargen. Er gullfisk så husker selvfølgelig ikke detaljene;)

På kvelden hadde vi bestilt en SPA-pakke med møkk-maske for både kropp og ansikt og massaje. Så starten på turen har vært helt fantastisk og jeg må med jevne mellomrom klype meg i armen for å forsikre meg om at dette virkelig skjer. Perfecto.

Virker helt usannsynlig at jeg noensinne skal kunne forstå og snakke spansk men det kommer seg nok.

Dagen i dag tilbringes i San José. I morgen reiser jeg på rafting, camping og rapelleringstur en times tid utenfor San José på egenhånd.

Håper at alle har det bra der hjemme. Gjestebok er under utarbeidelse og vil være klar i løpet av uken. Så da håper jeg å få høre litt fra dere.

mvh,
onkel reisende mac

10. september!! Om tre dager er det avreise - våknet kl. 04.00 i natt og fikk ikke sove igjen. Tanker om alt som ikke er helt på plass enda surret rundt i hodet, til slutt var det bare å skru på lyset og notere det ned. Så kunne jeg sove igjen...
Mangler sekk enda, så håper den kommer til Gjøvik i dag eller i morgen ellers må jeg få den fra Oslo på fredag.... (er det noe rart jeg ikke får sove om natta??) Litt å ordne nå...