Kambodsja var et av landene jeg gledet meg mest til på forhånd. Det var mange av sidene i southeast asia-boka fra Lonely Planet som fikk seg en brett når jeg leste om landet, og utfra dette kunne jeg reist der lenger enn de 15 dagene jeg hadde til rådighet. Jeg fikk tid til å besøke Phnom Penh, Siem Reap og Sihanoukville.

Men, skulle gjerne sett områdene i nordøst som består av nasjonalpark med vulkaner eller Krati litt lenger sør og se Irrawaddy-delfiner. Sørvest for Siem Reap ligger Battambang som har et bambustog som du - hvis du har tålmodigheten og ikke har noe imot å reise ukomfortabelt kan reise med tilbake til hovedstaden. Landet er litt krevende å reise i da nesten uansett hvor du skal går turen via Phnom Penh. Så ting tar tid og turen forløper ikke alltid slik du får informasjon om. Det fikk vi raskt erfare!

Planen var å dra fra Don Det og direkte til Siem Reap som er mest kjent for et av verdens syv underverker, Angkor Wat. Mira og jeg booket billett. Vi skulle ha en overnatting i Kompong Thom på veien og reiseplanen hørtes lang men grei ut. Kambodsja here we come. Vi dro kl. 08 om morgenen og etter formalitetene på grensa var vi berettiget 30 dagers opphold i landet.

Etter vi hadde krysset grensa skulle vi få en VIP-buss. Dette viste seg å være en minivan uten A/C som ble fylt til randen med sekker, mennesker og et par sko som ufrivillig tiltrakk seg all oppmerksomhet. Opp med vinduet folkens! Vår venn fra Korea var så heldig at han fikk sitte midt mellom to seter mesteparten av veien. Gjengangeren for denne turen var stort sett at ingen kom seg dit de egentlig skulle. Mira, Lucas (fra Tyskland) og jeg havnet i Phnom Penh da det ikke gikk noen buss til den byen vi egentlig skulle den dagen. Den hadde havarert eller så var det noe de fant på.

Vi ankom hovedstaden Phnom Penh klokken 21 om kvelden og det hadde vært et regnskyll av dimensjoner. Vannet sto i gatene og i luften lå eimen fra søpla som fløt rundt i gatene. Hva er vitsen med at 4,8 millioner nordmenn resirkulerer når 15 millioner mennesker i Cambodsja kaster fra seg søpla på gata? Er det da vi må gjemme oss bak uttrykket “Alle monner drar, sa musa og pisset i havet?”

Det som skulle vært 9,5 timer på en VIP-buss med A/C ble altså til 13,5 time i en minivan uten A/C og med tåfislukt. Jeg drømte om et fem-stjerners hotell. Sukk!!! Busselskapet hadde selvfølgelig en “samarbeidsavtale” med et billig hotell i backbacker-området som de kjørte oss til. Trøtte og slitne backpackere sier gjerne ja i stedet for å gå ut å lete etter ett annet sted. God business for dem. Men, her var avviket for stort at det var mulig for meg å akseptere. Rommet minnet mer om en fengselcelle uten dør til badet og med kraner som så ut som de skulle ramle ned fra veggen når som helst. Det sto i sterk kontrast til det fem-stjerners hotellet jeg drømte om. Det ble ikke noe femstjerners men vi fant da noe rent og akseptabelt like ved.

Som jeg har nevnt tidligere er Kambodsja favoritten i Sørøst-Asia så langt, men det kan trygt sies at det ikke var kjærlighet ved første blikk.