http://www.ragnhild.org/index.php/norhttp://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Tilbake-fra-dvalen<p>Her har jeg en fin fin hjemmeside og har ikke vært inne å formidlet noe som helst på et helt år. Det er ganske kleint! Det betyr ikke at det ikke har skjedd noe for det har det jo i massevis. Det er et antiklimaks å komme hjem etter et slikt eventyr som et friåret på reise er og for all fremtid kommer jeg sannsynligvis til å klype meg i armen for å tro at det virkelig har skjedd... Tiden etter jeg kom hjem må sies å ha vært relativt fattig på utenlandsreiser - kun et tur med ferja til Kiel - og det teller ikke.. Eneste som teller er i såfall at jeg da har satt mine føtter på tysk jord! Forresten.... jeg var kanskje over svenske grensa en liten tur i fjor sommer...til Ronja Røverdatter-land i Fjellbäcka!</p><p>Vinteren ble tilbragt i en nærmest dvalelignende tilstand. Delvis i sjokk med forpliktelser som ny jobb, bil og leilighet - dette kalles også et normalt liv, og delvis stor frustrasjon i forhold til om det kan være nødvendig å frivillig bo i et land preget av så høy grad av mørke over så lang tid. Men så kom solen endelig tilbake.. Vi begynner å smile, kanskje sier vi hei til vilt fremmede, vi trekker ut av varmedressen og etter litt tid forsvinner den vinterbrune fargen. Omgivelsene forandrer seg i en slik fart at noen nesten ikke kan bevege seg utendørs på ukesvis - men jommen meg blir det fint når knoppene springer og gresset grønnes! Da våger jeg å påstå at vi bor i et av verdens vakreste land...hvertfall når sola skinner:)</p><p>Men, egentlig aner jeg ikke hva jeg snakket om - siden jeg knapt har vært nord for Trondheim... Besøkte Tromsø en gang, men ankom med fly så det er et lite stykke upløyd mark i mellom der...</p><p>Begynte å tenke litt på jdet for noen år siden, sikkert sånn ca rundt 30 års krisa, så jeg har så smått startet et aldri så lite - MISSION NORGE også! Og dette er absolutt noe jeg akter å formidle noe om...Så langt har jeg fått med meg Rallarvegen og brevandring på Blåisen - i strålende solskinn, Besseggen - feil vei og i motvind og vært på fjellskitur i Tafjord-fjella/Sunnmørsalpene i all slags vær.</p><p>Til uka skal jeg og Hilde reise på en liten vestlandsjourney - m/Trollstigen, jordbærbygda Valldal, Geiranger, Stryn, Briksdalebreen og Slogen som reisemål!</p><p>God kveld!</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Siem-Reap-De-fire-tempelridderne<p>Mira og jeg var tidlig oppe for å ta bussen som vi hadde booket til Siem Reap. Men, når vi kom til oppmøtested fortalte de oss at bussen allerede hadde gått. Vi hadde fått oppgitt feil tidspunkt. Etter en liten diskusjon fikk vi en plass på en buss halvannen time senere, så da var det bare å sette seg å vente og spille Idiot. Utvilsomt det mest spilte kortspillet på denne turen.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6452/3781-1-nor-NO/IMG_6452_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Vi ble plukket opp av en minibuss og der traff vi Daniel fra Tyskland og Rob fra Holland som også skulle til Siem Reap. Bussturen tok 6 timer innlagt et par stopp før vi var fremme. Da stuet vi oss sammen, fire mennesker og fire sekker på en tuk-tuk og startet jakten på bosted. Valget falt til slutt på Village Garden Guesthouse. Populært sted med en bar på taket. Der ble vi boende i seks dager.</p><p>Jeg skulle også treffe igjen Jasmin som jeg reiste sammen med i Sør-Amerika. Vi hadde avtalt å treffes i Siem Reap og jeg skulle sende henne en melding på Facebook, måtte bare bortom resepsjonen for å få navnet på gjestehuset. Der ligger en bok med navnet på alle som har sjekket inn og av alle gjestehus hun har å velge i, hadde hun jammen meg sjekket inn på samme sted. Så da var det bare å gå å banke på døra og høre om hun ville være med å dele tremannsrom med A/C.</p><p>Forventningen var store til Angkor Wat som er den store attraksjonen i Siem Reap. Du kan velge å kjøpe dagspass, tre-dagerspass eller ukespass for å besøke templene. Vi valgte tre-dagerspass og hadde tre påfølgende dager med tempelglåming foran oss. </p><p><b>Dag 1 - Angkor Wat, Bayon, Ta Prom og solnedgang v/Phnom Bakkheng</b></p> <div class="object-right"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6673/3793-1-nor-NO/IMG_6673_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p> Vi hadde en lat morgen og satte oss på tuk-tuken for å dra å se på templer klokken 09.30. Det var Daniel, Mira, Jasmin og meg. Vi betalte 4 dollar hver for å ha en tuk-tuk til å kjøre oss rundt hele dagen. Vi startet med Angkor Wat som selvfølgelig er den største turistmagneten av alle. Hva kan jeg si, det var flott og stort og perfekt, men det var andre steder som imponerte meg mer. Neste stopp, Bayon var fascinerende med 216 ansiktsformasjoner. Ta Phrom var Miras favoritt og kan sammenlignes med Preah Khan som Jasmin og jeg besøkte på dag tre. Det var mindre folk og var det første templet vi så med trærne som vokste oppe på tempel-ruinene. Vedlikeholdsarbeidet her begrenser seg til det som må til for at det ikke skal være noen fare å oppholde seg der. Vi avsluttet dagen på Phnom Bakkeng som er et utrolig populært sted å se solnedgangen, så vi var ikke akkurat ensomme. Du kan se Angkor Wat herfra men det var ganske langt unna. Vi nøt solnedgangen og dro tilbake til byen. Første tempel-dag var unnagjort og det var ingen tempel-overdose å spore.<br /> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6468/3785-1-nor-NO/IMG_6468_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div> <div class="object-center"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6570/3789-1-nor-NO/IMG_6570_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p> <b>Dag 2 - Soloppgang på Pre Rup, Banteay Srei og Kbai Spean</b><br />Det er to ting som må gjøres når du besøker Angkor. Se solnedgang og soloppgang ute ved templene. Så dag to var vi oppe kl. 04.15 for å rekke ut til templene til soloppgang. Pre Rup var stedet og vi kom dit akkurat i tide, kunne til og med vært der litt før. I det fjerne kunne vi høre sang fra en landsby eller Angkor Wat. En bra start på dagen. </p><p>Etterpå reiste vi med tuk-tuken vår til templene langt unna. Banteay Srei og Kbal Spean. Disse ligger cirka 50 og 70 kilometer utenfor Siem Reap. Vi startet med Kbal Spean som vi hadde fått anbefalt av ei venninne av Mira. Etter frokost dro vi i gang med en halvtimes spasertur (1.500 meter) i regnskogen for å komme frem til elven. Bare det var en opplevelse i seg selv. Kbal Spean er ikke et tempel men utskjæringer på steinene i elven. Noe vi ikke helt hadde fått med oss når vi kom dit så vi ble litt skuffet over omfanget med det samme. Men, når vi fikk med oss en guide som visste oss de forskjellige utskjæringene som skjulte seg ble vi imponert. Utvilsomt best å se når det er lite vann i elva som det var da vi var der. Så tuslet vi tilbake og dro til Banteay Srei. Templet var bygget i rød stein og var flott men også veldig populært og det var mange folk der når vi kom dit. Men, hvis du virkelig er en morgenfugl vil det være et fantastisk sted å se ved soloppgang. Ved å stå opp så tidlig blir du gjerne litt trøtt utpå dagen så kl. 12 var vi fornøyd og dro hjem å sov i tre timer.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6735/3797-1-nor-NO/IMG_6735_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div> <div class="object-center"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6731/3801-1-nor-NO/IMG_6731_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p> <b>Dag 3 - Banteay Kdei, Ta Keo, Preah Khan, Neak Pean, Ta Som og solnedgang ved Angkor Wat</b><br />Jasmin og jeg våknet tidlig og bestemte oss for å dra på sykkeltur. Leie av sykkel for en dag var 1 dollar. Vi var klare klokka 07.15, da hadde vi også spist frokost. Vi hadde pakket kamera, dagbok, lesestoff og Ipod og målet var å finne det perfekte stedet hvor vi kunne slappe av noen timer. Preah Khan var hovedmålet og stedet vi hadde forventninger til. Vi tråkket i vei og det tok ikke lang tid før vi var overbevist om at å oppleve Angkor med sykkel var en god idè. Varmen på denne tiden er intens, men med flatt terreng og brisen når vi syklet var det ganske behagelig. Vi stoppet ved Banteay Kdei og Ta Keo på veien før vi kom til Preah Khan. Dette var et fantastisk sted, men av en eller annen grunn var det ikke veldig mange folk der. For meg var dette det fineste templet av alle. Det var trær som krevde tilbake sitt terretorie og spredte røttens sine utover templet og var i ferd med å sluke det. Steinblokker hadde falt ut og steder lå det tårn av steiner, som gjorde at du fikk følelsen at stedet var urørt fordi det ikke var perfekt. Her ble vi i tre timer, satt og skravlet, skrev dagbok, spiste litt og utforsket ruinene. Helt supert! </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6828/3805-1-nor-NO/IMG_6828_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div> <div class="object-center"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6900/3809-1-nor-NO/IMG_6900_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p> Etterpå syklet vi videre litt på måfå og fikk anbefaling om å se Neak Penh. Historien sier at dette er et av de helligste stedene hvor syke ble brakt for å kureres fra sykdom i det hellige vannet. Siden vi var der rett før regntiden var hele innsjøen tørrlagt.<br />Så kom sulten og vi måtte finne oss litt lunsj og gud bedre, vi ble overfalt av 6-7 jenter som skulle selge inn sin families restaurant. Måtte bare stoppe å gå av sykkelen. Her var det bare å forhandle på pris før du velger et sted. Nok engang ble jeg imponert over engelskkunnskapene. Det de forteller er at de må betale for å gå på kveldsskole for å lære engelsk. På restauranten vi spiste var det to søstere hvor den eldste hadde lært engelsk ca et år og den minste i tre måneder. De kunne snakke mye. Andre fortalte at de hadde lært engelsk gjennom å snakke med turister.</p><p>Etter lunsj dro vi videre til Ta Som hvor hovedattraksjonen er et forvokst tre som nærmest har slukt en tempelpassasjen. Også et sted som ikke så mange drar til da det ligger et lite stykke fra Angkor Wat og tuk-tuk sjåførene gjerne omtaler det som steder som ligger “to far away”. Så syklet vi tilbake til Angkor Wat, så solnedgangen før vi dro tilbake til Siem Reap. Vi hadde da unnagjort “The Grand Tour” som er 26 kilometer og det var en fantastisk dag!</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6846/3813-1-nor-NO/IMG_6846_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div> <div class="object-center"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6916/3817-1-nor-NO/IMG_6916_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Det var tempeldagene, de andre tre dagene var i hovedsak hviledager hvor vi ikke gjorde så mye annet enn å ordne praktiske ting, spise god mat på Blue Pumkin eller Dead Fish. Dead Fish er en artig restaurant bestående av masse plattinger og de har også over 20 levende krokodiller som de oppbevarer i restauranten. Så da har jeg sett krokodiller også. Vi falt også pladask for fruktshakene til de lokale selgerne på gata, fantastisk gode til under en dollar. Og som en bonus var middagen til en dollar også veldig god. Ellers surret vi litt rundt på nattmarkedet og fikk massasje fra Seeing Hand-massørene her også!</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Phnom-Penh-Rett-i-hjertet<p>Vi bestemte oss for å bli i Phnom Penh en ekstra dag istedet for å reise direkte til Siem Reap. Og denne dagen ble virkelig et av høydepunktene i Kambodsja eller kanskje for hele turen. Ikke for at alt var opplevelser til å bli glad av, men fordi det traff meg rett i hjertet. Det var to ting jeg ønsket å gjøre: Besøke Toul Sleng Museum og Killing Fields i Choeung Ek rett utenfor Phnom Penh. </p><p>Vi leide en tuk-tuk for hele dagen med en sjåfør som hadde “eat your eggs or I’ll break your legs” printet på t-skjorta si. Først dro vi til Toul Sleng Museum. Frem til 1975 var dette en ungdomsskole men ble omgjort til det største tortur-fengselet i Kambodsja av Pol Pot og Khmer Roughe da de kom til makten. Fengselet fikk navnet S-21.(Security Prison 21).</p> <div class="object-right"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6399/3755-1-nor-NO/IMG_6399_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Vi gikk inn i de tidligere klasserommene som var omgjort til fengselceller. Rommene var store og inneholdt kun en stålseng, noen hadde treplanker i stedet for stål som “madrass”. Det var stenger for å feste føttene og en liten boks for naturens nødvendigheter. På veggene var det bilder av utsultede kropper lenket til sengene. Det var en atmosfære, så sterk, så trist at det var vanskelig å holde tårene tilbake. Rom etter rom var fylt med bilder av mennesker som ble torturert og drept her eller fraktet til Killing Fields i løpet av de 3 årene, 8 månedene og 20 dagene Khmer Roughe og Pol Pot hadde makten. Fra 1975 til 1979 ble nærmere en ¼ av befolkningen tatt av dage. </p><p>Hva skulle til for å bli drept? Alt som kunne minne om vestlig påvirkning, utdannelse, språkkunnskaper. Å ha briller vitnet om høyere utdanning og var nok til å bli vurdert til å være en trussel mot det nye Kambodsja. Fangene her ble torturert hver dag, de som døde i fengselet ble begravet her resten ble sendt til Killing Fields i Choueng Ek.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_6430/3759-1-nor-NO/IMG_6430_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Killing Fields ligger rett utenfor Phnom Penh. Omgivelsene er nå grønne og fredlige og foruten turistene og barna som tigger utenfor inngjerdingen er det stort sett fuglekvitter å høre. Men, de 129 hullene etter massegraver bevitner det som skjedde her. 300 personer ble hver dag fraktet ut hit. De aller fleste ble drept samme dag hvis kapasiteten tillot det. Likvideringen skjedde ved å bli slått i hodet med en trestokk eller ved at hodet ble slått mot et tre. Kuler var dyrt ble benyttet med omhu. </p><p>Disse fire årene er en del av Kambodsjas historie både i tiden før og etter var det ikke fred i landet. Det er sterkt å oppleve et nasjon som har opplevd så mye tristhet så nylig. Historien lever fortsatt og i gatene ser du landmineofre som har fått svidd av seg ansiktet eller som mangler armer eller bein. </p><p>Landet er preget av kontraster. På den ene siden har du fine biler og rikdom og den andre siden fattigdom og barn som klynger seg om deg og tigger om penger, mat eller vann. Du har mødre som står utenfor butikken med en gråtende baby og en tom melkeflaske til tider på døgnet hvor babyen burde sovet istedet.</p><p>Til tross for sin triste historie er det et folk med livsglede, humor og godt humør. Og engelskkunnskapene er utvilsomt de beste av de landene jeg har vært i her i Sørøst-Asia.</p><p>Etter de sterke opplevelsene dro vi til Seeing Hand Massage. Dette er et massasjesenter som sysselsetter blinde og er regnet for å være den beste massasjen du kan få i Kambodsja. For en time betalte vi 6 dollar hver. Deilig!</p><p>Om kvelden dro vi i å spiste på en non-profit restaurant hvor hvor pengene gikk til et barnehjem for ca 29 hjemløse barn. Barna hadde mistet en eller begge foreldrene sine, hovedsakelig på grunn av landminer eller AIDS. Noen hadde moren sin men hun hadde ikke råd til å forsørge alle barna og måtte gi fra seg noen. Den yngste som var i underkant av et år gammel ble funnet i en kurv plassert utenfor restauranten. Barna får undervisning og hver lørdag og mandag opptrer de i restauranten. På søndager har de fri fra skolen og det er mulig å besøke dem.</p><p>En dag i Phnom Penh og vi var klare for å forlate byen. Her var det folk, biler og mopeder alle steder og som så mange andre store byer i Asia, litt overveldende! </p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Laos-til-Kambodsja-13-timer-i-taafislukt<p>Kambodsja var et av landene jeg gledet meg mest til på forhånd. Det var mange av sidene i southeast asia-boka fra Lonely Planet som fikk seg en brett når jeg leste om landet, og utfra dette kunne jeg reist der lenger enn de 15 dagene jeg hadde til rådighet. Jeg fikk tid til å besøke Phnom Penh, Siem Reap og Sihanoukville. </p><p>Men, skulle gjerne sett områdene i nordøst som består av nasjonalpark med vulkaner eller Krati litt lenger sør og se Irrawaddy-delfiner. Sørvest for Siem Reap ligger Battambang som har et bambustog som du - hvis du har tålmodigheten og ikke har noe imot å reise ukomfortabelt kan reise med tilbake til hovedstaden. Landet er litt krevende å reise i da nesten uansett hvor du skal går turen via Phnom Penh. Så ting tar tid og turen forløper ikke alltid slik du får informasjon om. Det fikk vi raskt erfare!</p><p>Planen var å dra fra Don Det og direkte til Siem Reap som er mest kjent for et av verdens syv underverker, Angkor Wat. Mira og jeg booket billett. Vi skulle ha en overnatting i Kompong Thom på veien og reiseplanen hørtes lang men grei ut. Kambodsja here we come. Vi dro kl. 08 om morgenen og etter formalitetene på grensa var vi berettiget 30 dagers opphold i landet. </p><p>Etter vi hadde krysset grensa skulle vi få en VIP-buss. Dette viste seg å være en minivan uten A/C som ble fylt til randen med sekker, mennesker og et par sko som ufrivillig tiltrakk seg all oppmerksomhet. Opp med vinduet folkens! Vår venn fra Korea var så heldig at han fikk sitte midt mellom to seter mesteparten av veien. Gjengangeren for denne turen var stort sett at ingen kom seg dit de egentlig skulle. Mira, Lucas (fra Tyskland) og jeg havnet i Phnom Penh da det ikke gikk noen buss til den byen vi egentlig skulle den dagen. Den hadde havarert eller så var det noe de fant på. </p><p>Vi ankom hovedstaden Phnom Penh klokken 21 om kvelden og det hadde vært et regnskyll av dimensjoner. Vannet sto i gatene og i luften lå eimen fra søpla som fløt rundt i gatene. Hva er vitsen med at 4,8 millioner nordmenn resirkulerer når 15 millioner mennesker i Cambodsja kaster fra seg søpla på gata? Er det da vi må gjemme oss bak uttrykket “Alle monner drar, sa musa og pisset i havet?” </p><p>Det som skulle vært 9,5 timer på en VIP-buss med A/C ble altså til 13,5 time i en minivan uten A/C og med tåfislukt. Jeg drømte om et fem-stjerners hotell. Sukk!!! Busselskapet hadde selvfølgelig en “samarbeidsavtale” med et billig hotell i backbacker-området som de kjørte oss til. Trøtte og slitne backpackere sier gjerne ja i stedet for å gå ut å lete etter ett annet sted. God business for dem. Men, her var avviket for stort at det var mulig for meg å akseptere. Rommet minnet mer om en fengselcelle uten dør til badet og med kraner som så ut som de skulle ramle ned fra veggen når som helst. Det sto i sterk kontrast til det fem-stjerners hotellet jeg drømte om. Det ble ikke noe femstjerners men vi fant da noe rent og akseptabelt like ved. </p><p>Som jeg har nevnt tidligere er Kambodsja favoritten i Sørøst-Asia så langt, men det kan trygt sies at det ikke var kjærlighet ved første blikk.</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Don-Det-Uten-stroem-og-motstroems<p>Don Det er en del av Si Phan Don (De 4000 øyer) som ligger i Mekong-elven helt sør i Laos. Kun en kort kjøretur fra grensa til Kambodsja. </p><p>Vi hadde fremforhandlet et meget bra avtale på å komme oss fra Bolaven Plateau med innlagt sightseeing av noen fine fosser på veien. Vi kom til Nang Song for å ta ferja ut på ettermiddagen. Vi ble stuet om bord i en smal longtailbåt - utrolig at vi ikke sank. Vi gikk i land på en liten strand med mer dopa enn fulle folk og jeg var litt skeptisk på om dette var et blivende sted. </p><p>Øya har elektrisitet fra 18 -23 om kvelden. Bostedene var i hovedsak bungalower ut mot vannet og noen hotell i “sentrum“ som i hovedsak var en gate. Vi bodde i en enkel bungalow, selvfølgelig uten strøm og med delt bad med kald dusj. Lo så jeg grein når jeg sto i dusjen og kunne høre en gris grynte rett på andre siden av veggen og en hane gale noen meter lenger bort. Luksusbehovet begynte å gjøre seg litt gjeldene etter tre dager her, men med en pris på to dollar per natt kan hadde det en positiv innvirkning på budsjettet. </p><p>Jeg må nevne Australieren som hadde et bakeri på øya. Han hadde ferske nydelige rundstykker hver dag og første gangen vi møtte han var når han var ute på sin postmannsrute med sykkelen sin til bungalowene med en kasse med kaker og rundstykker for salg. Vi prøvde alle sammen og gulrotkaka er kjempegod. Tips til de som vil reise til Don Det.</p><p>Hvis jeg skal kategorisere Laos er det et naturparadis som er mye mindre masete enn flere av de øvrige landene i Sørøst- Asia. Et deilig avbrekk! </p><p>Vi leide sykler og syklet ut til Tat Somphamit, en foss som lå på den noe større naboøya Don Khon. Utrolig flott natur. Vi kikket på fossen og etterpå dro vi til en sandstrand ved elven og badet i Mekong-elven. Helt på sømspissen kan du også se Irrawaddy-delfiner. </p><p>En annen dag leide vi kanoer og padlet så svetten rant motstrøms for å komme oss inniblant noen av de 4000 øyene. Skal nok ikke padle for lenge før det kunne bli vanskelig å finne veien hjem for det ser ganske likt ut med små grønne øyer rundt deg på alle kanter. Regntiden var på gang så hver dag regnet det en bra skur.Så vi måtte råpadle hjem igjen for vi anså ikke Mekong-elven som et bra sted å være når tordenværet buldret og lynet lyste opp hele himmelen.</p><p>Det var det ikke mye annet å gjøre på de regnfylte kveldene enn spise middag, beundre naturkreftene og henge på en av barene i byen og spille idiot (eller shithead som det heter på engelsk). </p><p>Så var datoen 1. mai og dagene i Laos var over.</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Endelig-bilder<p>Hei godtfolk! Det har til tider vært etterlyst noen bilder fra Asia-turen. Nå har jeg kommet igang med å laste opp bilder. Vietnam, Kambodsja og Laos er nå publisert og <a href="http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Bilder" target="_self">her er lenke til bildene</a>. </p><p>Inger, tusen takk for koselig hilsen i gjesteboka. Godt å høre at Shira nå har kommet over sjalusien og har akseptert sin lille kompis. Fortsatt navnløs? </p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Ros-for-ny-layout%21<p>I dag fikk jeg en overraskelse naar jeg kom inn paa hjemmesia mi. Mens jeg er ute aa flakser rundt i verden sitter Nina - designansvarlig og Frode - tekninsk ansvarlig hjemme aa slaver for at sia mi skal ta seg best mulig ut. Tusen tusen takk skal dere ha, det var en super bursdagsgave!!! Ditta ble kjempefint og akkurat slik brunfarge jeg ville ha. Macher lua - noe som selvfoelgelig er veldig veldig viktig. Konge!! Gla ti dekk..</p><p>Ogsaa tusen takk for hilsner i anledning min 29-aarsdag. Dagen ble feiret med en gjeng andre reiselystne paa stranda i Sihanoukville (sliter litt med staving av bynavnet, men det der saa faktisk ganske riktig ut...) Dagen startet ganske kjipt da mobilen min ble stjaalet. Sannsynligvis av en liten gutt med gul t-skjorte som i tillegg fikk resten av pizzaen min. Han fikk hvertfall en fin dag! Men, Mira og Daniel sto paa for aa gjore dagen bra igjen, vi var 11 stykker som koste oss med middag, spilte biljard og danset ut i de smaa timer (det var lenge siden det). Koselig!</p><p>Jeg blir naa her frem til jeg tar bussen til Vietnam paa torsdag. Fredag starter en 15 dagers gruppetur med Intrepid fra Saigon til Hanoi. Det vil komme en bloggpost om Kambodsja, mitt favorittland i Soeroest Asia saa langt! </p><p>Ta vare paa dere selv alle sammen!</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Pakse-eller-ikke<p>Så sto jeg der å ventet på transport til nattbussen til Pakse. Jeg skulle møte opp klokka 19. Jeg ventet, og ventet - begynner å bli ganske god til å vente nå - og 1945 kom det et vrak av en tuk tuk-bil med sekker som tøt ut og med kun ståplasser tilgjengelig. Ble en smule skeptisk på hva jeg kunne vente meg av nattbussen. På busstasjonen blir vi vist til en disco-lignende buss med påskriften King of Bus på frontruta. Let the journey begin!</p><p>Når jeg skulle inn på bussen sto det en mann i døra og delte ut poser. Spyposer, tenkte jeg med turen fra Luang Prabang friskt i minne. Så, så jeg at alle puttet skoa sine ned i den og jeg ble veldig glad. Inne i bussen var det en midtgang som det ikke var mulig å bevege seg noe annet enn sidelengs og på hver side var det dobbeltsenger på størrelse med en enkeltseng i to etasjer. Jeg klatret opp til mitt lille krypinn og gleden ble større og større da det så ut til at jeg skulle få senga for meg selv. Lykken brast 20 minutter ut i bussturen da ei jente kravlet opp i senga. Hun var heldigvis bitteliten men det ville vel være løgn å si at det var veldig komfortabelt, siden senga ikke var særlig mye lenger en 165 cm og ikke hadde noen senge-hest som holdt deg igjen hvis du skulle komme litt vel nærme kanten. </p><p>Etter 10 timer var vi fremme i Pakse og vi dro en gjeng for å finne et sted å bo, men siden det var tidlig på morgenen var det ingen rom på gjestehuset. Da fikk vi en idè, vi drar til Bovalean Platau i stedet. Vi traff en tuk tuk-sjåfør som også hadde minivan og han var glad for litt business og kjørte oss de to timene opp til en liten landsby som heter Tatlo. </p><p>Her fant vi noen bungalower med enkel standard og gekkoer på badet. Det har jeg nå lært at er positivt da gekkoen verdsetter en myggstek til middagsmat. Her var nok et eksempel på den fine naturen i Laos. Vi gikk en tur i skogen og utforsket elven med en liten svømmetur. Kvelden tilbrakte vi rundt et solid trebord hvor vi spilte idiot i timesvis. </p><p>Dagen etter hadde vi ordnet et avtale med minivan-sjåføren vår om å ta oss med på sightseeing til to av fossene i nærheten før han kjørte oss ned til Nansong hvor vi tok ferjen ut til Don Det som er en del av Si Phan Don - som betyr de 4000 øyer. Dette har ord på seg for å være et av verdens mest unike steder.</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Vientiane-Full-restitusjon<p>Helt ærlig vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke eller nevne om denne byen siden jeg egentlig ikke så så mye av den. Vientiane ble stedet for restitusjon tre dager på en ufrivillig slankekur som startet i Vang Vieng. Det begrenset entusiasmen for nye opplevelser litt. Måtte skjemme meg bort litt med en times fotmassasje og etterpå fikk jeg en fantastisk te som ble det store vendepunktet i restitusjonen. Så var jeg klar for å reise videre sørover med nattbuss til Pakse.</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Vang-Vieng-Naturskjoent-partysted<p>Jeg reiste fra Luang Prabang tidlig om morgenen og skulle med VIP-bussen til Vang Vieng en busstur på cirka fem timer. Hvilken tur, det var ikke et sted på veien hvor det ikke var en sving og det var bare å holde seg fast i de håndtakene og armlenene som var. Veien gjennom Snertingdar’n blir som rett strekke å regne etter dette. Spyposer ble delt ut, og benyttet, så det ble en god eim etter hvert. Jeg pleier ikke å bli bilsyk men kjente at det begynte å nærme seg en grense her. Kan hvertfall skrive under på at veiene nord i Laos er ganske røffe. </p><p>Etter en lunsjstopp var vi fremme i Vang Vieng. Det er en liten by og et yndet sted for backpackere - gjerne i yngre alderssegment. Den mest populære attraksjonen her er tubing på Nong Som-elva. Det kan vel best beskrives som en akefest på vann. Du leier en gummiering og transporteres 3-4 kilometer opp i elva. Her starter en bar til bar-runde nedover elva til party-øya i byen. På barene kan du slenge deg ut med tau og virkelig leve ut behovet for å leke Tarzan, eller du kan prøve en hoppsklie. Og, diskomusikken toner utover naturskjønne omgivelser. </p><p>Men i byen er det stille, her er det mest de velkjente stemmen fra Friends akkompagnert av latterboksen å høre. For her går det Friends-episoder hele dagen. Altså et litt snodig sted og som jeg kanskje burde vært for ti år siden. </p><p>På busstasjonen i Vang Vieng ble jeg kjent med et engelsk/canadisk par og vi dro på hotelljakt sammen og ble naboer på et hotell med glimrende utsikt utover fjellene og elva. Litt mange maur men ellers god standard. </p><p>Hvis du går i mot strømmen og er oppe tidlig om morgenen kan du få så mye stillhet du bare vil. Torsdag som var vår eneste hele dag der, bestemte oss for å stå opp tidlig å dra på sykkeltur. Og, naturen rundt Vang Vieng er helt fantastisk, med runde fjell som ruver som dekkes av et lett tåkelag på grunn av den fuktige luften. Det er mange grotter du kan besøke. Vi valgte å dra til den som var lengst unna, som også kunne by på en blå lagune. Her fikk vi faktisk et bad som virkelig føltes forfriskende. Etterpå, klatret vi de bratte trappene opp til grotten oppe i fjellsiden. </p><p>Etter lunsj valgte vi å prøve oss på en tubing-tur vi også. Det er rett før regntiden nå og elva er på sitt laveste så det var ikke alt for mye hjelp for å komme seg nedover elva. Så med ei bøtte med whisky og cola rodde vi oss nedover og observerte party-folket. </p><p>Dagen etter dro videre til Laos’ hovedstad, Vientaine. 3,5 times busstur sørover fra Vang Vieng. </p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Luang-Prabang-Elefant-skrubbing<p>Jeg er litt etter med bloggen for tiden. Effektiviteten påvirkes 100 prosent av høye utendørstemperaturer og mangel på air condition i den nye backpacker-tilværelsen. Så vi får se hvordan det står til med hukommelsen og fatte meg i korte ordelag. </p><p>Hva gjorde mest inntrykk i Luang Prabang? Mange fine templer men jeg har sett så mange templer at det blir vanskelig å skille de fra hverandre. Men, jeg husker veldig godt den fantastiske grønnsaksomeletten jeg spiste til frokost og det var fantastisk å få sitte på nakken til en elefant og gi den ordrer og bade sammen med den i elva. Jeg glemmer nok heller ikke timene etter elefantbadingen da guiden fra turen lurte på om jeg ville være med å spise geitkjøtt og drikke Beerlao. Beerlao kan regnes å ha monopol som øl fra Laos. Vi kom til den lokale restauranten og det skortet det ikke på fluer og geitkjøttet var en heller seig opplevelse. Når jeg møtte de søte geitekillingene nedenfor restauranten bestemte jeg meg. Aldri mer geitkjøtt! Massasje er som fast aktivitet å regne her i Asia så det ble det noen av i Luang Prabang også. De har også et supert nattmarked som jeg vi regne som det beste stedet å kjøpe souvernierer og gaver fra Laos.</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Luang-Prabang-Laos-Viggo-paa-tur%21<p>Jeg er nå i Luang Prabang i den nordlige delen av Laos. Fløy hit fra Bangkok i et lite propellfly. Det er ikke mitt favorittfremkomstmiddel men det gikk opp og vi kommer oss jo alltid ned igjenJ Jeg reiser nå helt på egenhånd og føler meg litt i overkant modig. Men, Luang Prabang er et fint sted å være alene, prøver jeg å overbevise meg selv om. Trenger nok litt tid til å bli vant til dette reise-helt-alene-i-mer-enn-to-dager-konseptet. Jeg skravler nok mye mer enn jeg tror. Det er fint å begynne her hvertfall, for det er en liten by så sannsynligheten er mindre for at jeg går meg bort.</p><p>Fant et rom på et gjestehus, som det kryr av her. Det er kanskje mer en hule enn et rom så i dag flyttet jeg, men der er det fryktelig varmt og jeg er nok tilbake i &quot;Roosters Paradise&quot;. Janne, nå kommer senskadene av for god hotellstandard. Men, jeg har utsikt opp mot fjellet så jeg kan se på soloppgangen over templet. Stedet drives av en fra Belgia og ble åpnet for fire måneder siden. Jeg er visst den første nordmannen som skal bor der så jeg føler meg veldig unik. </p><p>Foreløpig har jeg fått et veldig godt inntrykk av Laos. Folkene er veldig blide og hyggelige og taxi og tuk tuk sjåfører og selgerne har foreløpig vært mindre pågående enn vi erfarte i Thailand. Og etter en tur på nattmarkedet kan jeg med sikkerhet si at jeg står overfor en utfordring.</p><p>I dag har jeg tuslet rundt i byen og sett på templer, gått langs Mekong-elva og fått to timer med massasje. Det har vært så varmt at jeg var helt slått ut og måtte bare legge meg til slutt. Men, Luang Prabang er en utrolig koselig by med mye god stemning og glem for all del ikke kamera. I morgen skal jeg på elefant-safari og få vite mer om hvordan de tar hånd om dyrene og til og med få være med å bade en elefant og skruppe han på ryggen. Det blir moro!</p><p>Kjære, mor og Kristin: Gratulerer så mye med dagen deres i dag!</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Koh-Samui-Paaskeaften-uten-paaskeegg<p>Turen til Samui var en opplevelse i seg selv. Når du booker transport får du gjerne bare bruddstykker av informasjonen om hva som skal skje. Det gir jo litt ekstra underholdning i hverdagen. Dagen begynte med at mini-vanen kom hvertfall ti minutter for tidlig og det er jo ganske kritisk tidlig på morgenen. Vi fikk fart på oss for så å vente på de andre som skulle være med fra andre steder før vi kjørte forbi hotellet vårt på veien ut igjen. Så stoppet vi ute i bushen hvor vi måtte bekrefte billettene våre før vi ble puttet inn i en annen mini-van og kjørt til en elv utenfor en by jeg ikke husker navnet på i farten. Da trodde vi at vi skulle ta båt derfra, men der skulle vi bare bekrefte billettene våre en gang til og få enda et lite klistremerke til å feste på bringen. Så ble vi sendt i en buss til havna hvor vi endelig kunne ta fergen til Koh Samui.</p><p>Vi hadde egentlig tenkt oss til Bo Phut nord på Samui for etter Patong hadde vi ikke lyst til å ta sjansen på Chaweng som er den største og mest turistifiserte stranden på Koh Samui. Så tenkte vi at Lamai, den nest største stranden sikkert var same same, and probarbly not different. Men, vi fikk mange lovord om Lamai og bestemte oss for å dra dit. Sjekket inn på Weekenders Hotel og dæven det var standsmessig. Stilig rom med platting utenfor, stranden rett nedenfor og et basseng som så ut som det gikk rett ut i havet. Tusen takk for glimrende anbefaling Anita og Odd Jon. </p><p>Dermed var det påskeaften og vi måtte klype oss i armen for å skjønne at vi kunne være så heldige at vi satt halvannen meter fra vannkanten med månen stigende opp av havet og spiste middag. Helt utrolig, og kanskje den beste påskeaftenen med eller uten påskeegg noensinne! Etterpå flyttet vi oss over til liggestolene og fant noen enheter av favorittølen, Chang. Det var en rolig kveld på puben så bartenderen Jack satt sammen med oss hele kvelden og å snakke med de lokale er alltid hyggelig og en fin måte å bli kjent med landet og kulturen på. Vi sendte opp en lykt hvor vi skrev på navn på alle vi ønsker alt hell for. Så hvis det går dere særdeles godt fremover så vet dere hvem som har skylda.</p><p>Dagen skjedde det ikke så mye annet enn at Janne muligens ble litt solbrent igjen siden vi brukte hele dagen ved bassenget. </p><p>Mandag startet Songkran Festival i Thailand. Dette er den store nyttårsfeiringen og året er nå 2552. Alle har fri og det meste er stengt og det var vel den eneste dagen det var greit å være ute i gatene på dagtid, vanligvis er det alt for varmt. Festivalen er en sammenhengende vannkrig som enkelte steder pågår i tre dager til ende. Hvis vi ikke ville bli våte var det bare å holde seg på hotellrommet, men ikke vi nei, vi gikk i krigen med vannpistol og fikk rikelig med vann tilbake og talkum som svidde i ansiktet. Vi hadde en strålende dag og jeg knakk hvertfall to vannpistoler. Frode, her skulle du ha vøri!</p><p>Vår siste dag på Samui tilbragte vi i Bo Phut, i en franskinspirert fiskelandsby helt nord på øya. Fikk ikke så mye tid der da vi fikk en liten ufordring i forhold til å komme oss til Bangkok igjen. Toget var fullt, flyet var fullt - det meste var i grunn fullt. Men, ei hjelpsom dame på turistinformasjonen fikk ordnet om ikke en optimal løsning så hvertfall en som brakte oss tilbake til Bangkok i tide. Ikke at vi hadde så innmari lyst til å tilbake dit med unntakstilstanden som hadde preget mediebildet i dagene forut. </p><p>Men, etter syv timers båttur i strålende solskinn fra Samui til Chapron via Phan Ngang og Tao og deretter 8,5 time på en trang nattbuss var vi tilbake i Bangkok. Og nok en gang var aloe veraen god å ha. </p><p>Heldigvis hadde demonstrasjonene roet seg. Vi så noen soldater i gatene men ellers var det ikke så mye å merke til urolighetene. Det var tydligere spor etter vannkrigen som hadde utspilt seg på Khao San Road. Mens vi var i byen hadde det vistnok vært et skytedrama 50 meter fra hotellet vårt hvor en bil hadde blitt pepret med 100 skudd for å sikre seg om at vedkommende inni ikke kom seg levende derfra. Dette skjedde klokka fem om morgenen og da sov vi fredlig i sengene våre. </p><p>Jannes ferie er over og fredag kveld reiste hun hjem til Norge. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det men neste påske skal hun på hytta på fjellet…</p><p>Snille Janne tok med noen ting hjem og måtte styre fælt på flyplassen da de skulle ha 1400 kroner per kilo for overvekt. Etter litt omorganisering av bagasje og ved å kaste noen ting gikk det heldigvis bra. Etter å ha sendt hjem 5,5 kilo via posten og ved Jannes hjelp er sekken nå nede på 18,6 kilo. Visste dere forresten at det ikke er lov å sende buddhaer i posten fra Thailand?</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Ao-Nang-Nede-for-telling%21<p>Ao Nang ligger rett ved siden av Railay Beach og er utvilsomt svenskenes hovedstad i Thailand. Her er det svenske bøker, knekkebrød og kjøttbullar i butikkene og svensk meny på restaurantene. Skredderne har også lært seg svenske fraser som de bruker for det det er verdt - til og med prisene er oppgir de i søta brors valuta.</p><p>Ved ankomst hadde vi ikke booket hotell og ble overfalt av ivrige tilbydere nesten før vi kom oss av båten. Ei dame var ekstra ivrig og vi endte med å dra å kikke på hotellet - Hotel Haleeva. Der ble vi. Veldig koselig sted og med en utrolig hyggelig betjening både på hotellet og på turistinformasjonen vegg i vegg.</p><p>En av dagene i Ao Nang måtte jeg dra på Visa-tur til Malaysia for å forlenge oppholdet mitt i Thailand med 15 nye dager. Dro klokka 06.30 om morgenen. Gjesp!!</p><p>Under turen til Malaysia kom jeg i snakk med en kar fra England som var mer enn middels opptatt av kinesisk astrologi og han lånte meg boka si. Jeg lar meg jo lett fascinere av den slags så da gikk jeg inn i en transelignende tilstand. Når jeg kom “hjem” kunne jeg fortelle Janne at siden rotter og drager lett kjeder seg skjer det gjerne ganske mye når de er på tur sammen. Janne sier da: “Jammen, i dag har det ikke skjedd så mye”... Nei, men så har vi ikke vært sammen heller“, svarer jeg.</p><p>Min alene-dag dreide seg mest om å sitte 8-10 timer i en mini-buss og få fire nye stempel i passet. Ut fra Thailand, inn i Malaysia, ut av Malaysia og inn i Thailand igjen. </p><p>Janne derimot ble stuck i et massasjetelt da det verste uværet på lang tid slo til. Dette medførte fire timer med massasje, pedikyr og manikyr og hun glemte helt av å spise. Hun var også fasinert over å sitte å vente på at neglelakken skulle tørke. Hvor ofte har man tid til det? </p><p>Da det også var minimalt med spisepauser på min tur var tilstanden kritisk da vi møttes igjen i Ao Nang i fem-tiden. Vi fant noe Thai-mat og i stillhet skjeet vi i oss. En liten digresjon: Det er frivillig å spise med pinner i Thailand. Maten spises som oftest med skje og gaffel og da er det skjeen som skal puttes i munnen. </p><p>Etter middagen gikk Janne rett ned for telling med et skikkelig mageopprør. Heldigvis bodde vi på et sted med en turistinformasjon som også tilbød legetjenester. Jeg måtte innom for å endre på en booking og da jeg spurte om råd for hva jeg kunne kjøpe av medisin dro hun opp skrivebordskuffen og gir meg fire tabletter foreskrevet av en lege i Bangkok. Tilbake på rommet. Nå var jeg litt skeptisk, men dette var en nødssituasjon og jeg måtte fremstå som rolig og overbevist om at dette funket. Hadde nok forventet meg litt mer motstand fra Janne, men hun knasket i seg pillen, og allerede etter en halvtime var det bedring å spore. Mulig vi ikke vil vite hva hun fikk, men det funket.</p><p>Vi valgte å ta en “hviledag” ekstra til i Ao Nang. Det var litt overskyet så Janne mente at det kunne da ikke være nødvendig å ha på solkrem med en gang. Jammen meg ble hun solbrent igjen gitt. Jeg fikk brutal nakke, rygg og skuldermassasje ispedd kiropraktiske elementer så etterpå måtte jeg trøste meg med en fantastisk bananpannekake med sjokolade. Må prøves hvis du drar til Thailand.</p><p>Dagen etter vendte vi nesetippen mot Koh Samui. Koh betyr bare øy så det dropper jeg heretter. Samui ligger på østkysten av Thailand. Nord for Samui ligger øyene Phan Ngang, mest kjent for sin fullmånefest og dykkerparadiset Tao. </p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Phi-Phi-Island-To-rom-og-et-tre%21<p>Dette blogginlegget er forfattet av frk. Segtnan, ispedd sidekicks fra ansvarlig redaktør.</p><p>Etter en deilig båttur på ca 2 timer ankom vi havnen på Phi Phi Don. Vi var lovet bagasjeservice fra bryggen, og frustrasjonen var raskt voksende da denne ikke var å se. Etter en stund dukket det opp en gutt med en bagasjetralle, og vi fikk beskjed om å følge etter. Og vi gikk - og gikk - og gikk. Godt utenfor bygrensen ble bagasje og fem jenter lesset bak på en veldig liten lastebil. For at vi ikke skulle skli av lasteplanet opp den bratte bakken måtte vi rygge og vips var vi fremme til vårt nye hotell - midt i jungelen! </p><p>På PP Ingphu Viewpoint ble vi tatt imot av veldig hyggelig betjening, og endelig skulle vi få vår fantastiske bungalow. Min skepsis vokste litt da jeg så at hytta var laget av bambus, og litt til da jeg la merke til at det var smale gliper i gulvet til hovedrommet hvor vi skulle sove. Skepsis blir litt svak beskrivelse av hva jeg tenkte da jeg så badet…. For i tillegg til vask, dusj og toalett, inneholdt badet - wait for it - et tre! Voksende opp gjennom gulvet, rett gjennom badet, og ut gjennom taket. Og det var brede gliper mellom gulvplankene slik at ikke vi skulle forstyrre vandringen til jungelens naturlige beboere. Da ble det egentlig bare litt morsomt at de hadde satt inn myggnetting i vinduene.</p><p>For å få sjokket litt på avstand dro vi opp til utsiktspunktet som er en av severdighetene på øya. Her fikk vi et godt overblikk og kunne nyte en flott utsikt. Skilting av evakueringsruter og bilder av Phi Phi før og etter tsunamien minner om det som skjedde julen 2004. Phi Phi ble hardt rammet og all bebyggelse ble ødelagt da bølgen slo inn mot en smal stripe land fra begge sider. </p><p>På utkikkspunktet traff vi et hyggelig norsk par, Maria og Jone. Vi skravlet og skravlet og bestemte oss til slutt for å treffes å spise middag på kvelden. Jeg hadde planen klar for å komme gjennom jungeloppholdet var det bare å holde seg langt unna hytta og kjøre på med noen Long Island Icetea for å få sove. Så det gjorde vi. Og da var det faktisk ikke så verst å tilbringe natten innenfor myggnettingen, det var nesten som å bo i telt. Og, null myggstikk!</p><p>Om morgenen dro vi sammen med Maria og Jone ut på båttur i vår egen longtail-boat som hotelldirektøren vår hadde ordnet med for oss. Phi Phi Ley sto på agendaen, og vi bestemte oss for å dra direkte til Maya Bay - kjent fra innspillingen av filmen “The Beach”. Etter filminnspillingen i 1998 - basert på Alan Garlands bok med samme navn, tok det helt av med turister som ønsket å besøke stedet. I Maya Bay fikk vi anledningen til å bade og snorkle, og opplevde et yrende fiske- og folkeliv. Den eneste som manglet var i grunnen Nemo. For alle som har sett filmen The Beach, så er det jo opplagt at det også har vært hai der, men vi fant ut at den ville hatt så mye å velge i at den trolig ville velge en bleikfeit tysker og ikke to sylfider fra Norge. </p><p>Etterpå dro vi til en grom lagune for mer bading i omgivelser som var helt utrolige for trauste nordmenn. Turen ble avsluttet med en runde rundt Phi Phi Don, hvor vi snorklet ved Pak Nam Bay. Her var det masse flotte koraller og fisk i mange farger, og Ragnhild uttalte at hun endelig så poenget med snorkeling og dykking. På vei tilbake til havnen oppsummerte vi med at det hadde vært en fantastisk dag, og at det absolutt hadde vært verdt å betale en hundrelapp hver for dette. Vi fikk nyte en rolig dag på sjøen, i en longtailbåt og uten så innmari mange andre å ta hensyn til. (Men, det ble kanskje litt lite solkrem, Janne???) </p><p>Vi hadde bare tenkt å være på Phi Phi Island en natt men når man er på ferie kan man være fleksibel, så avreise med båten tilbake til Krabi utsatte vi et døgn. Vi sjekket ut fra trivelige men litt bebushede PP Ingphu Viewpoint etter en lang å koselig samtale med hotelleieren. Hotellets katt, som Ragnhild forbarmet seg over, er nå døpt og heter Mr. No Name. Neste påske er vi hjertelig velkommen til det nyåpnede hotellet som ble døpt No Name Resort. Mulig det vil komme en navnendring, hvis ikke er det egentlig Ragnhild som har døpt hotellet. </p><p>Så dro vi ned til “sentrum” og flyttet inn på Anda House et lite hotell med åtte rom som var ganske stille og fredelig til tross for at det lå midt i partystrøket. Her var det hvertfall ikke mygg, tenkte vi og så våknet vi opp med fire nye myggstikk hver morgenen etter. (Kanskje Janne er overbevist om at det er bedre å bo i bushen nå??) </p><p>Våre siste timer på Phi Phi Island tilbrakte vi på stranden før vi dro med båten tilbake til Ao Nang.</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Krabi-Railay-Beach-Karaoke-til-paradis <div class="object-right"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/james-bond/3353-1-nor-NO/james-bond_medium.jpg" width="200" height="267" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Patong var som kjent ikke helt vår kopp med te. De tre dagene vi var strandet der gikk med til å finne på ting som gjorde at vi slapp å oppholde oss i byen. Besøk på James Bond Island og Kata Beach var redningen for oss. Det var på tide med noen større beslutninger - Krabi og Railay Beach here we come! </p><p>Turen dit ble utvilsomt en opplevelse. Vi skulle enkelt og greit komme oss til buss-stasjonenen i Phuket by for å ta en førsteklasses air condition buss. Måtte bare ordne et par ærend først. Et av de var en tur innom TAT-kontoret (Thailand Tourist Authorithy) for å få litt informasjon. Vi skulle komme oss dit fra Immigrasjonskontoret. Tuk-tuken skulle ha 200 THB for den korte strekningen og det gadd ikke jeg å betale hvertfall. Skulle nok gjort det. Tre hundre meter lenger opp i gata med 25 kg på ryggen i 35 varmegrader med Janne tuslende i stillhet bak meg innså jeg at jeg kanskje hadde vært litt sta. 200 THB dreier seg om ca 40 kroner (delt på to) og det som ser ut som 200-300 meter på kartet er nok ikke alltid det. Det var bare å legge seg flat. Tuk-tuk, please! Til alt overmål hadde TAT-kontoret flyttet siden sist oppdatering av Lonely Planet-boka så det ble en bra kjøretur med tuk-tuk før vi kom frem. Men nå hadde vi hvertfall avgangstidene for den fantastiske bussen vi skulle ta. Ny tuk-tuk til busstasjonen. </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/karaoke/3349-1-nor-NO/karaoke_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Fremme på busstasjonen ble vi overfalt av en mann som absolutt skulle ha oss med på bussen sin. Hva var han ute etter liksom? Før vi visste ordet av det satt vi på bussen og den var på vei ut fra stasjonen. Den hadde riktignok air condition men den var ikke fullt så førsteklasses som vi hadde sett for oss. Vi hadde havnet på et lokalbuss vi, med seter konstruert for bittesmå asiatiske kropper og selvfølgelig med karaoke på thai. (se bilde) Drømmebussen ville brukt fire timer - vi brukte tre. Vi trodde helt oppriktig at vi kom til å velte ved et par anledninger og vi ble litt våte når regnskyllet kom til tross for at alle vinduer var lukket. Men, frem kom vi. </p><p>Railay Beach ligger cirka 25 minutter utenfor Krabi-by og eneste måten å komme seg hit på er med longtail-båt. Denne tok vi fra Ao Nang. </p><p>Oi oi oi, nå snakker vi Thailand som vi hadde forestilt oss det! Vi ble møtt med synet av en nydelig strand, omkranset med tredekte klippetopper. Det var også lite bebyggelse å se og stedet har ingen bilveier og er blottet for andre transportmidler enn longtailbåter. Vi hadde kommet til paradis! </p> <div class="object-right"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_5075/3357-1-nor-NO/IMG_5075_large.jpg" width="360" height="270" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Som prinsessene vi er, hadde vi booket oss rom på Princess Resort &amp; Spa. Ja, for nå mente Janne at det var på tide med litt luksus. (Gunhild, du hadde helt rettJ …) Her bor vi midt i jungelen mellom West og East Railay Beach med SPA-senter, svømmebasseng, balkong og frokost inkludert. Helt topp!</p><p>Første kvelden satt vi med hver vår Chang på strand-chaisselonger på West Railay og så på solnedgangen. Ytterligere kommentarer er overflødig. </p><p>Lørdag morgen klokka åtte fant jeg ut at en joggetur var en god idè. Er nok den mest tropiske joggeturen jeg har vært på og supert for å gjøre seg kjent i området. Janne synes også det var en god idè da hun kunne sove litt lenger og fikk med seg en mye roligere Ragnhild ned på stranda i 09.30-tiden. Vi er litt tidlig på’n her da vi må forte oss ut i solen før regnet kommer.</p><p>På stranden var det ivrige fotpleiere og Janne fikk fjernet en kilo død hud under beina og sliter nå med litt ømme hæler. On the bright side har hun gått ned en kilo.</p> <div class="object-right"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/img_5101/3361-1-nor-NO/IMG_5101_medium.jpg" width="200" height="150" style="border: 0px;" alt="" title="" /> </div> </div> </div> </div><p>Noen paradis har slanger - her er er det mygg! Mange mygg! Janne er glad for at det ikke er like mange slanger, men jeg neimen ikke så sikker lenger. Etter gleden over å ha kommet meg igjen et kraftig myggangrep i Nord Thailand, bestående av cirka 55 myggstikk er det gang igjen. Selv med svært nøysommelig påsmøring av myggmidler lar de seg ikke stoppe. Hvordan kunne jeg glemme å påføre myggmiddel under beina??? Det virker også som at myggene har fjernkontroller som de aktiviserer kløe med, selvfølgelig til ulke tidspunkter.</p><p>Bildet viser et assortert utvalg av behandlingsmidler for kløende myggstikk. (Zon, Aloe Vera, Xylacain og thailendernes favoritt; tigerbalsam)</p><p>Oppsummert har vi badet og solet oss mye og er nå nyskrubbe-gris-rosa. I morgen reiser vi til Phi Phi Island. </p><p>God påske! </p><p>&nbsp;</p><p>&nbsp;</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Stjernehotell-i-Patong-Phuket<p>Vi har nå kommet til Phuket og er nå i Patong. Sannsynligvis Thailands største kjøttmarked. Vi kom til et hotellrom som allerede var bebodd av x-antall maur og med beliggenhet i utkanten av sentrum med ustikt mot strømledninger, vei og industribygg. Maks en-stjerne. Det sto litt i kontrast til Jannes ønske om bungalow på stranda med hengekøye og egen palme. Det ble en liten tur ned i kjelleren og en alvorlig samtale om hotellstandard. </p><p>Men etter en Haagen Dazs-is og et lite opphold på stranda så verden litt lysere ut. Vi hadde bestemt oss for å komme oss langt … herfra. Helt til James Bond-øya på den andre siden av Phuket. Øya er kjent fra innspillingen av &quot;Mannen med den gyldne pistol&quot;. Vi reiser dit på dagstur i dag. </p><p>Fornøyde gikk vi tilbake til vårt ett-stjerners hotell. På vei ut til middag ville vi sjekke litt mail, finne vaskeri og postkasse. Vi søkte råd i resepsjonen og hun svarte “I fix“. I tillegg viser seg at hotellet har WI-FI. Da rykker det direkte opp til trestjerners for Ragnhild, som for øvrig heller ikke har noe i mot en bungalow på stranda. Foruten å være veldig hjelpsom hadde resepsjonsdama tilleggsutdannelse som metrolog og kunne fortelle at det var regn i vente og vi fikk låne to paraplyer. Vi må trekke fra en tagg på den ene stjerna da den ene paraplyen var helt knekt og var litt vanskelig å ha med å gjøre i regnværet. </p><p>Patong er gjenoppbygd etter tsunamien så mætta mæ fine bygg, bortsett fra hotellet vårt da. Ut fra dette kan vi med stor sikkerhet anta at hotellet sto seg bra under tsunamien og Janne har derfor erklært som et trygt sted å være. Vi bor nå på et firestjerners hotell minus et tagg på den ene stjerna. </p><p>Når det gjelder Patong har vi ikke så mye positivt å melde. Med mindre du er på utkikk etter ei taidame, ladyboy eller liker å bli plaget av svært oppsøkende selgere ser vi ingen grunn til å besøke dette stedet. </p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Hey-en-bloggpost<p>Hei alle sammen!</p><p>Jeg har hatt mange gode intensjoner om aa faa skrevet noen ord paa bloggen de siste to ukene. Men, en ting er sikkert, verken wi-fi eller internetlinjene i Thailand er av tipp topp standard saa langt. Men, naa har jeg funnet et gromt sted med flatskjermer, rask linje, headset og aircondition. Rene internett-paradis! Her skal det nok bli noen timer foer jeg drar videre! </p><p>Tusen takk for de siste hyggelige hilsner i gjesteboka. Blir helt emosjonell jeg. Dag, jeg tror du maa blir gjesteskribent hihi.. Utrolig koselig aa hoere fra deg og tusen takk for Malaysia-tips!</p><p>De siste to ukene har vaert spekket av opplevelser og kan neppe oppsummeres i korthet. Jeg har reist sammen med en gruppe paa 12 personer rundt omkring i Nord Thailand. Vi har sett staaende, sittende, liggende, smaa og store buddhaer og noen av de 35.000 templene de har rundt omkring i landet. Kommer nok ikke til aa se alle sammen for selv om det er fantastiske byggverk blir de litt like etterhvert. </p><p>Gjengen jeg reiste med besto av flest australiere, noen engelskmenn, en tysker, en fra New Zealand og meg. Aldersmessig var vi litt todelt men en gjeng paa 18-20 aar og oss pensjonistene paa 32-40 aar. Vi har hatt en fantastisk guide (Sam) som bidro til aa gjore hele turen til en fornoeyelse til tross for tidvis enkel standard paa fasilitetene. Det vil si tre cm steinhard madrass paa tregulv med et delvis hullete myggnett over. Med en gedigen edderkopp friskt i minne tok det litt tid foer nattesovnen kom. Og naar jeg foerst sovnet begynte et uendelig antall dognville haner aa gale som besatt. Hele natten. Ja, hele natten! Har ogsaa forsket litt paa hva som skjer naar jeg ikke har paa myggspray. Kort oppsummert var resultatet cirka 55 myggstikk paa en kveld. Var litt ubehagelig noen dager. Men, like bli'!!</p><p>Jeg skal komme med en litt fyldigere avhandling om turen saa langt i loepet av de neste par dagene. Haaper jeg da! Har det straalende men gleder meg til litt sol, strand og avslapping i soer noen dager naa. Janne kommer i morgen og vi blir i Bangkok til tirsdag. Da flyr vi ned til Phuket saa tar vi det derfra! Nok som skjer fremover med fullmaane-fest og nyttaarsfeiring i Thailand. </p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Ny-reiserute<p>Hei godtfolk! Jommen er det liv i a enda gitt. Gikk inn i en transelignende tilstand etter hjemkomst og har gjennomført en intensiv vinter med skiturer både på bortover og nedover-ski. Langrennsskia har gått i sjokk for etter nærmere 60 tilbakelagte kilometer i løpet av denne uka. Litt stolt. Det som forbauser meg er hvordan kroppen har vært i stand til å takle dette etter flere måneder med fysisk forfall og utvidelse av magamålet. Ekstra stolt. Sikkert det gode treningsgrunnlaget fra tre-årsalderen.</p><p>Men, er det noen som kan forklare hva som egentlig skjer når vi blir så slitne at vi får blodsmak i munnen? Det tenkte jeg ganske mye på når jeg var ute å gikk Grindli-runden oppi Snertingdar'n her om dagen. 18 km på en time og 45 minutter. Nesten like lang tid som Northug brukte på 5-mila si i dag gitt. Jeg fant et svar på trening.no, men beskivelsen var så kjedelig at det gidder jeg ikke å ta med her. Men, det sto blant annet at det ikke var grunn til panikk. Det er lett å huske når du ligger skjelvende på bakken, innunder et tre og gisper etter luft.. Da er det bedre å kave rundt i sikkerhetsnettet på Kvitfjell... </p><p>Grunnen til at jeg egentlig skulle skrive et blogginnlegg var for å fortelle at jeg nå har publisert ut reiseplanen for Asia. Billetten er kjøpt og den 12. mars reiser jeg til Bangkok og blir i &quot;nabolaget&quot; frem til hjemreise fra Beijing 26. juni. <a href="http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Reiser/Reiserute-for-Asia" target="_blank">Her er planen slik den ser ut nå</a>.</p><p>Vips så var det Himmelblå på TV!</p>http://www.ragnhild.org/index.php/nor/Blogg/Chill-i-Chile%21<p>Det var kontrast og bevege seg over grensa fra det fattigste til det rikeste landet i Sør-Amerika. Der og da var det som å komme til paradis. Bare gleden over å se svart nylagt asfalt var utrolig for 16 slitne reisedeltakere og vi følte nesten av vi var tilbake i Europa en tur allerede. </p><p>Første stopp var San Pedro de Atacama en liten by som ligger like i nærheten av grensen til Boliva. Her tilbragte vi tre dager hvor vi for det meste slappet av i hengkøyene i hagen på hostelet vi bodde på. Utrolig deilig! Byen minnet meg litt om Kardemommeby og er utgangspunktet for utflukter til &quot;Valley of the moon&quot;, et observatorium og Atacama-ørkenen som kan tilby naturopplevelser til å gråte av (ifølge salgsmannen vi snakket med på turistkontoret). Vi får håpe det var tårer av glede;) </p><p>Deretter gikk turen til La Serena som er en litt posh strandby hvor vi egentlig ikke gjorde så mye annet enn å slappe av en dag på standa og dra til et obervatorie for å se på stjernene og fullmånen på kvelden. Her kunne vi se den klareste stjernehimmelen i verden (ifølge guiden vår) og vi kunne ikke nekte på det. Vi fikk se Venus og noen måner, Jupiter og enda flere måner. Syvstjerna, Orion, tyren og væren (på hodet), sothern cross og det falske southern cross. Det var en skikkelig bra kveld! Ellers er det moro å nevne gleden vi alle hadde ved å finne et skikkelig supermarked som hadde alt mulig, Der gikk vi måpende rundt og strålte som soler og sa: &quot;Look, they have... and look they have.. Sandra, Stefan og jeg var i ekstase med vår sandwich med grillet kylling, tomat, agurk, majones og avokado. (Avokadoene her er helt utrolige).</p><p>Sååååå, Santiago! Que pura vida. Det var så digg å tilbringe nesten en uke på ett sted. Santiago var en utrolig avslappende og fredelig by til tross for sine cirka seks millioner innbyggere. Dette var &quot;final destination&quot; for GAP-turen. Turen med Lee, Tom, Amanda, Gill, Adrian, Mary, James, Matt, Steve, Stefan, Sandra, Dominique, Jasmin og Gina var over. Det ble avsluttet med en skikkelig fest og det har vært et eventyr. Men, jeg drar nok ikke på gruppetur i mer en 40 dager igjen. Utrolig hyggelig å reise i en gruppe men man mister friheten til å kunne være litt lenger (eller kortere) et sted hvis en ønsker det. </p><p>17. januar kom Cecilie til Santiago og et nytt kapittlel på reisen kunne starte: Cecilie og Ragnhild på tur i Chile, Argentina og Brasil! </p>